Rapport:

Det
digitale
radio-
skiftet

En oppsummering og analyse av digitaliseringen av norsk radio

Verdens mest
moderne radioland.

Slukkingen av nasjonale FM-sendinger i 2017 markerte overgangen til et bedre radiotilbud med flere radiokanaler til hele landet. Her finner du bakgrunn, historie og en gjennomgang av resultatene for det digitale radioskiftet, så langt.

1. Oppsummert

Det digitale radioskiftet oppsummert i 8 punkter:

1. Sammarbeid avgjørende

Radiobransjen i Norge har samarbeidet om teknologi og digitalisering, men samtidig konkurrert om radiolytterne. Samarbeidet har vært avgjørende for å kunne gjennomføre radioskiftet.

 

2. Aktive myndigheter

Norske myndigheter og politikere har vært aktive og behandlet radioens digitalisering siden slutten av 90-tallet. Stortingets vedtak i 2011 om slukking av riksdekkende FM-kanaler var en milepæl og helt nødvendig for å kunne gjennomføre en vellykket digitalisering.

 

3. Økt konkurranse: Radio må tilby mer til alle

Radioskiftet er drevet frem av norsk radiobransjes ønske om at radioen skal være relevant også i fremtiden. Konkurransen om folks tid og oppmerksomhet øker stadig. Analog kringkasting begrenset mulighetene til å tilby et rikere radiotilbud til hele landet. Med digitaliseringen har det nasjonale radiotilbudet økt fra 5 til 31 kanaler og gitt et mer likeverdig tilbud til hele landet.

 

4. Nøye planlagt slukking

En regionvis slukking gjorde det mulig å drive et målrettet informasjonsarbeid for å forberede lyttere og berørte bransjer på overgangen.

Ved fall i lyttingen blir de kommersielle aktørenes inntekter umiddelbart berørt, derfor ble kringkasterne enige om at NRK skulle slukke først i de fleste regionene.

 

5. Stort informasjonsbehov
– DAB er litt annerledes

Et teknologiskifte som berører nesten alle landets innbyggere vil innebære utfordringer. Mange lyttere har måtte brukt tid på å lære seg nye funksjoner og innarbeide nye vaner. Informasjonsbehovet har derfor vært stort. Kringkasterne har hatt en aktiv rolle i arbeidet med informasjon og hjelp på brukersiden.

 

6. Lytterne velger nye kanaler

Lyttingen er spredd på mange flere kanaler enn før, og de nye kanalene vokser på bekostning av de store. 34 prosent av all lytting i januar var på de nye kanalene. Hver uke lytter nå 2,7 millioner nordmenn til disse kanalene.

 

7. Lytterne er lojale

På ukesbasis er 98 prosent av radiolytterne med gjennom radioskiftet. Som forventet er fallet størst i den daglige dekningen. Dette tyder på at lytterne trenger tid til å erstatte alle radioene sine.

 

8. DAB i bil – ekstra krevende.

Mange lyttere har vegret seg for å oppgradere bilradioen, fordi det både kan være vanskelig og oppleves kostbart. Ettermontering av antenner krever kompetanse. 54 prosent av alle biler har nå DAB og to tredjedeler av radiolyttingen i bil foregår via DAB.

 

2. Veien til heldigital radio


3. Hvorfor digitalisere?

Radiodigitaliseringen ble vedtatt med bredt politisk flertall i 2011. Foruten Fremskrittspartiet stemte samtlige politiske partier for digitalisering av radioen med begrunnelsen at også radioen måtte sikres en digital fremtid.

Alle bransjer og næringer opplever store omveltninger gjennom digitalisering og kontinuerlig teknologiutvikling. Alle mediekanaler har erfart betydelige endringer både på innholds-, produksjons- og distribusjonssiden. Internetts fremvekst har gitt mediene nye distribusjonsmuligheter. Smarttelefonens økende utbredelse har utfordret medienes forretningsmodeller og gitt hardere konkurranse om publikums oppmerksomhet og tid. Med et stadig større medietilbud og mer å velge mellom for publikum, må radiobransjen tilpasse innholdet til publikum, slik at det er tilpasset lytternes ulike interesser og musikksmak.

1. Behovet for flere kanaler

FM-båndet er en begrenset naturressurs. I følge Post- og teletilsynet, i dag Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, var det ikke mulig å etablere fler enn fem nasjonale FM-nett i Norge i tillegg til lokale kanaler. Med norsk topografi og befolkningsstruktur var det derfor ikke mulig å gi lytterne et større nasjonalt tilbud via analog kringkasting. Dette begrenset radioens muligheter i den stadig hardere konkurransen om folks tid og oppmerksomhet.

2. Kringkasting er fundamentet for radio.

I Norge distribueres nasjonal radio digitalt via kringkasting (DAB), internett og TV. Kringkasting er ryggraden i distribusjonen som sikrer radioens spesielle egenskaper. Kringkastet radio er gratis, fritt tilgjengelig for alle, overalt, hele tiden. Radioen krever ikke noe annet av deg enn at du slår den på.

Gratis

Kringkastet radio har alltid vært uten brukskostnader for lytterne. For radio er dette en viktig egenskap, som har sikret alle fri tilgang til innholdet. I motsetning til internett som innebærer kostnader forbundet med tilgang og bruk (mobilt internett).

Tilgjengelig og ubegrenset

Gjennom godt utbygde kringkastingsnett, som sender et felles signal til alle mottakere, sikrer man at alle kan motta og lytte til innholdet ubegrenset. I motsetning til spesielt mobilt internett som har begrensninger både knyttet til kapasitet i nettene og datamengder for brukerne.

Enkelhet

Radioen krever ingen ting av deg. Den serverer deg en kontinuerlig strøm av lyd etter det ønsket du har. Radio er således kun en «på-knapp» unna å gi fra seg et variert tilbud av innhold.

Verdens beste nummer to

Alle mediekanaler og tjenester ønsker brukernes primære og fulle oppmerksomhet. Kringkasting har også bidratt til at radioen lett kan kombineres med andre gjøremål. Radioen er et sekundærmedium som treffer publikum i situasjoner hvor andre mediekanaler er mindre egnet, f.eks. i bilen og under matlagingen på kjøkkenet.

Dette er avgjørende egenskaper som har gitt radio mulighet til å beholde sin sterke posisjon og høye konsum, selv om lytterne gjennom teknologisk utvikling har fått både TV, CD’er, MP3-filer, nettradio, streamingtjenester og sosiale medier.

På tross av sine unike egenskaper, må radioen tilpasse og fornye seg for å opprettholde sin posisjon i årene fremover.

3. Gamle FM-nett og dobbeldistribusjon

Kostbar oppgradering

FM-nettene var gamle og stod foran en større oppgradering dersom de fortsatt skulle vært bærebjelken for kringkasting for en ny lengre periode. Dette gjaldt særlig NRKs FM-nett for å sikre kravene til oppetid som forventes av NRK. Investeringene i oppgradering av de gamle FM-nettene ville medført høye leiekostnader og fremdeles bare fem kanaler. Kringkasterne ønsket heller å bruke pengene på en ny moderne plattform som kunne gi hele landet langt flere kanaler.

Kostbar dobbeltdistribusjon

Norge er et land med utfordrende topografi. For å oppnå nasjonal dekning kreves det mange sendere. Fra 2014 til 2017 har norsk riksdekkende radio blitt sendt parallelt over to fullt utbygde DAB-nett og fem FM-nett. En lengre periode med full dobbeltdistribusjon av radio via både FM og DAB ville vært svært kostbar og gått utover kringkasternes mulighet til å lage innhold.

I tillegg strømmer kringkasterne sine kanaler via fast og mobilt internett. Selv om det hittil ikke utgjør en stor andel av radiolyttingen, er det forventet en økning som også medfører økte distribusjonskostnader.

FM-nettene, var som DAB-nettene, bygd ut og driftet av Telenor-eide Norkring. Kringkasterne leier de ulike nettene av Norkring. NRKs leiekostnader for deres DAB-nett er noe høyere enn summen av deres gamle FM-nett, men billigere enn hva nye FM-nett ville ha kostet NRK i årlig leie. Leiekostnaden for det kommersielle DAB-nettet er på samme størrelse som den totale leiekostnaden for de to kommersielle FM-nettene. Den store forskjellen er at DAB-nettene til sammen distribuerer 31 nasjonale kanaler sammenlignet med totalt 5 via FM.

4. Bedre rammevilkår og forutsigbarhet.

Som en knapphetsressurs har myndighetene måtte regulere bruken av FM gjennom konsesjonstildelinger. Dette har skapt uforutsigbare rammebetingelser for radiobransjen som da P4 ikke fikk fornyet FM-konsesjon i 2003 og tilsvarende for en rekke lokalradioer i 2009.

De kommersielle aktørene har derfor lenge ønsket større forutsigbarhet i sine rammevilkår. Nå som kringkasting ikke lenger er en knapphetsressurs, slik FM var, er det heller ikke grunnlag for myndighetene til å kreve avgifter eller sette krav til innhold. Med DAB er det kapasitet nok til at alle som vil, og har økonomi til å drive radio, kan få konsesjon så lenge de har en distribusjonsavtale med nettoperatør og holder seg innenfor norsk lov. Totalt er det regulert frekvenskapasitet i Norge for inntil 80 radiokanaler over hele landet via DAB, fordelt på nasjonale, regionale eller lokale kanaler.

Beholde forretningsmodell

For andre mediekanaler har digitaliseringen i stor grad snudd opp ned på de etablerte forretningsmodellene og skapt krevende og vanskelige omstillinger. Digital kringkasting gjør at kommersielle radioaktører beholder sin reklamebaserte forretningsmodell og unngår dermed i stor grad de utfordringene som for eksempel aviser, magasiner og TV har.

5. Et rettferdig radiotilbud. Mer til alle.

Det samme radiotilbudet til alle

For lisensfinansierte NRK er det en viktig forutsetning å kunne nå alle i landet med sitt tilbud. Med kapasitetsbegrensningene på FM var ikke NRK i stand til å gi det samme innholdet til alle deler av landet. Det var først da DAB-nettet var fullt utbygd i 2014 at radiolyttere i hele landet fikk tilgang på hele tilbudet fra NRK, uavhengig av om de bodde i Oslogryta eller på Andøya, i Kautokeino eller i Flekkefjord.

De to kommersielle FM-nettene med kanalene P4 og Radio Norge hadde henholdsvis 80 og 90 prosent befolkningsdekning. De kommersielle radiogruppene P4 Gruppen og Bauer Media tilbyr nå via Riks-DAB nettet 16 radiokanaler til godt over 90 prosent av befolkningen.

Noe for alle

Med flere kanaler kan NRK skreddersy tilbudet til ulike publikumsgrupper, være seg barn, godt voksne eller sportsinteresserte. Det gjør at NRK kan oppfylle oppdraget som allmennkringkaster på en bedre måte.

De kommersielle kringkasterne har lenge ønsket å kunne tilby mer innhold og flere kanaler til større deler av landet. Nye kanaler er opprettet og kan opprettes for kortere eller lengre tid med innhold som ikke har eksistert tidligere.

Direkte til lytteren

Ved å sikre radioens distribusjon med en digital kringkastingsplattform, som er tilgjengelig gratis overalt, vil norsk radio være i en bedre posisjon i konkurransen med utenlandske radiokanaler og medier. En sterk norsk radiobransje som har direkte kontakt med sine lyttere, uten noen form for redigering fra tredje part, er positivt for norsk språk og kultur.

 

 

4. Gjennomføringen av skiftet

Involverte aktører, bransjer og myndigheter:

Kringkasterne.

Det omfattende samarbeidet mellom nasjonale kringkastere, samt deres felles erkjennelse av nødvendigheten av FM-slukking, har vært helt avgjørende for å gjennomføre en digitalisering av radioen. 

For NRK, P4 Gruppen og Bauer Media har det hele tiden vært viktig å samarbeide om teknologi, men konkurrere på innhold. Derfor etablerte disse tre kringkasterne i felleskap Digitalradio Norge AS, som skulle sørge for en best mulig overgang til digital radio. Både Norsk Lokalradioforbund og den største aktøren i lokalradiobransjen ble invitert inn i samarbeidet, men valgte å stå utenfor.

Etter etableringen av Digitalradio Norge har kringkasternes fokus og fremste oppgave vært å investere i godt innhold, nye radiokanaler og markedsføring av disse.

Myndigheter

Kulturdepartementet – utredet og utarbeidet en plan (Meld. St. 8 (2010–2011)) som la til rette for en aktørstyrt overgang til digital radio som skulle ivareta både lyttere og bransjen.

Stortinget – vedtok at radioen skulle digitaliseres og Kulturdepartementets plan.

Medietilsynet – har fulgt opp og kontrollert kravene i planen som Stortinget vedtok. Samt drevet informasjonsarbeid ovenfor berørte parter, spesielt grupper med særlige behov.

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet – har fulgt opp og kontrollert kravene i planen som Stortinget vedtok.

 

Utbygger

Norkring – har bygd ut, eier og drifter de nasjonale DAB-nettene.

Andre

Elektronikkbransjen – har endret sin produktportefølje fra FM-apparater til i dag å selge radioer med både DAB og FM. Stortingets vedtak ga nødvendig tillit til at en slik satsning ville bli lønnsom.

Bilbransje – har gradvis innført DAB som standard i sine nye biler, som følge av at DAB har blitt mer og mer vanlige i flere land. Bilbransjen har også mot slutten av radioskiftet funnet løsninger for ettermarkedet.

Gjenvinningsbransjen – har lenge hatt gode løsninger for mottak av utgått forbrukerteknologi, men har aktivt fulgt opp radioskiftet med å informere om at gamle radioer skal leveres inn og gjenvinnes.

 

Digitalradio Norge
På kringkasternes vegne

Digitalradio Norges oppgave har vært å sikre en smidig overgang til digital radio for alle landets radiolyttere og for radiobransjen. Digitalradio Norge koordinert informasjonsarbeidet i radiodigitaliseringen og ledet alle fellesaktiviteter gjennom slukkeåret 2017.

Selskapet overvåker også utviklingen av den digitale radiolyttingen, gjennom

Digitalradioundersøkelsen utført av Kantar Media.

 

Lytteren -den aller viktigste

Radiolytternes egeninnsats har vært helt avgjørende for gjennomføringen av et vellykket radioskifte. 

Nordmenn har i mange år, lenge før radioskiftet, kjøpt mellom 700 og 800 000 radioapparater i året (i følge tall fra Elektronikkbransjen). Stortingets vedtak om å digitalisere radio og det stadig voksende digitale radiotilbudet, ga grobunn for at befolkningen gradvis begynte å kjøpe digitale apparater i stedet for rene FM-radioer. Siden Stortingsvedtaket i 2011 har nordmenn kjøpt cirka fem millioner DAB-apparater.

Den største utfordringen for lytterne har vært å oppgradere radioen i biler. Å bytte hele radioen eller sette inn en adapter har for mange vært vanskelig, og for noen også kostbart.

I tillegg har mange lyttere måttet bruke tid på å lære seg nye funksjoner og innarbeide nye vaner.

 

Lokal radio

De fleste lokalradiokanaler sender fortsatt på FM. Stadig flere sender også på DAB. De analoge konsesjonene strekker seg frem til 2022. I 2017 var det ifølge tall fra Medietilsynet 186 aktive innholdskonsesjoner for lokalradio på FM. I tillegg var det gitt 84 innholdskonsesjoner for lokal radio på DAB. Holdningen til radioskiftet varierer naturlig nok mellom disse aktørene. Selv om radioskiftet innebærer forbedrede rammevilkår også for lokalradioene, gjør den begrensede økonomien i denne sektoren det vanskelig for mange av aktørene å utnytte dette på kort sikt. Myndighetene har opprettet en spesiell støtteordning for digitalisering av lokalradio, noe som har hjulpet flere aktører i gang. I 2018 har Medietilsynet tildelt cirka 10 millioner kroner som investeringsstøtte til digitalisering av lokalradio. Det er tildelt konsesjoner og frekvenstillatelser for utbygging av lokale DAB-nett i 36 av 37 regioner i lokalradioenes egen landsdekkende DAB-blokk, men langt fra alle er i gang med utbyggingen.

 

 

Aktørstyrt overgang tilrettelagt av myndighetene.

Digitaliseringen av riksdekkende norsk radio er resultatet av en grundig politisk prosess

I 1997 la Kulturdepartementet fram «Kringkasting og dagspresse 1996 m.v», Meld. St. 62 (1996-1997). Denne la opp til at radio skulle digitaliseres i en aktørstyrt prosess med DAB som erstatningsteknologi for FM.

En arbeidsgruppe oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet (i dag Kulturdepartementet) og ledet av Statens medieforvaltning (i dag Medietilsynet), leverte i 2005 rapporten «Digitalradio i Norge» om digitalisering av radiomediet. Gruppen bestod av representanter fra Statens medieforvaltning, Post- og teletilsynet (i dag Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), NRK, P4, Kanal 24 (i dag Radio Norge), Kanal 5, Norsk Lokalradioforbund, Norkring og EE-bransjen. Digitalisering av radioen ble enstemmig anbefalt i rapporten. Rapporten ble i etterkant sendt ut på høring.

Digitaliseringsspørsmålet ble videre utredet i stortingsmeldingen om «Kringkasting i en digital fremtid», Meld. St. 30 (2006-2007).

Beslutningen om å digitalisere radioen kom med stortingsmeldingen om «Digitalisering av radiomediet», Meld. St. 8 (2010-2011). Meldingen fremhevet at digitaliseringen av radio ikke kunne skje uten en avvikling av FM-nettet. Meldingen konkluderte med slukking av de riksdekkende FM-nettene i 2017, subsidiært 2019.

Flere vurderinger

Kulturdepartementet la til grunn at overgangen til digital radio burde være aktørstyrt. Det ble lagt opp til at P4 og Radio Norge skulle få tilbud om å forlenge de analoge konsesjonene for riksdekkende, kommersiell radio i FM-nettet fram til 2017. Tilbud om forlengelse forutsatte blant annet at radioaktørene forpliktet seg til å sikre utbygging av en kommersiell frekvensblokk til minst 90 prosent befolkningsdekning.

Departementet gjorde flere vurderinger rundt teknologiskiftet, blant annet av hvilke kostnads- og nytteeffekter en digitalisering ville kunne tenkes å ha. Vurderingen tok utgangspunkt i at radiomediet før eller siden ville bli digitalisert og at det ikke var noen økonomisk fordel å vente til 2019 eller senere.

Myndighetene ønsket også å ivareta interessene til lokalradioene. I 2015 kom det en egen stortingsmelding, Meld. St. 24 (2014-2015), som klargjorde rammevilkårene for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radio. Meldingen konkluderte med at kommersielle lokalradio i de fire store byene skulle avslutte sine FM-sendinger samtidig med de nasjonale kringkasterne. Øvrige lokalradioer fikk mulighet til å fortsette på FM frem til 2022.

Fem krav fra myndighetene

Myndighetenes plan for overgang krevde at fem kriterier var oppfylte før slukkingen av de riksdekkende FM-nettene kunne starte. Stortingsmeldingen fremhevet også at digitalisering av radio ikke kunne skje uten avvikling av FM-nettene, og dobbeltdistribusjon skulle kun finne sted i en overgangsperiode. Myndighetene la også til grunn at digital teknologi ville være mer effektiv distribusjon av radio, og at DAB etter investeringsperioden ville være mer lønnsom enn FM-teknologien. Digital teknologi ville også mangedoble kanalkapasiteten.

 

Kanalmangfoldet -merverdi for publikum

Betydelig innholdsvekst og et mer rettferdig radiotilbud

Med analog radio gikk landets radioinnhold fra én riksdekkende radiokanal i 1933 til fem riksdekkende radiokanaler i 2004 (NRK P1, NRK P2, NRK P3, P4 og Radio Norge) – en svært beskjeden utvikling gjennom 70 år. I tillegg har nordmenn siden 1982 hatt tilgang på lokale radiokanaler spredd over hele landet. Selv om det totale tilbudet av radiokanaler dermed kan virke omfattende, har det vært store forskjeller i radiotilbudet, avhengig av hvor man bor. Kun én riksdekkende radiokanal, NRK P1, har nådd ut til hele befolkningen (99,5 prosent) via FM. Og selv når det kom til distribusjon av lokalradio var det storbyene som hadde det største tilbudet. Derfor har mange nordmenn utenfor de mest tettbefolkede områdene kun hatt mellom én og seks radiokanaler å velge mellom. Med det digitale radioskiftet ble forskjellene mellom by og land langt mindre. 92,8 prosent av befolkningen har fått 31 riksdekkende kanaler. 99,7 prosent har fått hele NRKs programtilbud fordelt på 15 kanaler.

Radioen har alltid spilt en viktig rolle for å ivareta norsk språk, kultur og mangfold. Med et større og mer likt tilbud til hele befolkningen kan radioen fortsatt spille en slik viktig rolle.

 

FRA DAB TIL DAB+

I 2010 ble fire nye kommersielle radiokanaler lansert i Norge. De ble de første til å sende i DAB+, og ville ikke fått plass i sendernettet om de sendte i original DAB. Etter dette ble hovedregelen at nye kanaler ble lansert i DAB+.

NRK la gradvis sine kanaler over fra DAB til DAB+, de siste i forbindelse med FM-slukkingen i første slukkeregion, i januar 2017. P4 og Radio Norge er i dag de eneste kanalene som fremdeles sender i det gamle DAB-formatet.

 

Slukkeplanen – radioskiftet i praksis

Gjennom 2017 ble nasjonale FM-sendinger slukket region for region, i henhold til en slukkeplan lagt etter en avtale mellom kringkasterne.  Hovedformålet var å minimere belastningen både for lytterne og kringkasterne.


Bedre informasjonsarbeid

En regionvis slukking ville gjøre det mulig å drive et bedre informasjonsarbeid for å forberede lyttere og berørte bransjer, enn om FM ble slukket samtidig over hele landet. Digitalradio Norge og kringkasterne kunne besøke region for region i forkant av slukking og drive lokalt informasjonsarbeid og opplæring. Og på den måten bidra til å gjøre lytterne bedre forberedt på slukkingen.

Den regionale slukkingen ville dessuten løse en forventet logistisk utfordring. Den la til rette for en bedre tilgang til mottakere i butikkene og for import av biladaptere som i forkant av slukkingen kun fantes i et begrenset volum hos forhandlerne. Volumene kunne konsentreres om å dekke én og én region, og erfaring fra de første regionene ville gi importører og forhandlere ledetid for bestilling og produksjon til regionene som sto for tur.

Tilsvarende gjaldt for verksteder og andre montører som kunne bevisstgjøres og læres opp til korrekt montering av adaptere. Mens lyttere i regioner som sto for tur ville unngå mulige monteringskøer og dermed fremskynde digitalisering av sin egen bil.

Ved å slukke region for region, reduserte man omfanget av det samtidige lytterfallet, og la til rette for at lyttingen i de første regionene kunne ta seg opp igjen før de siste regionene sto for tur. I og med at de kommersielle aktørenes inntekter blir umiddelbart berørt av et lytterfall, mens NRK ikke blir berørt på tilsvarende måte, var kringkasterne enige om at NRK skulle slukke først i de fleste regionene. De kommersielle aktørene slukket to til tre måneder etter NRK – etter at befolkningen hadde fått noe tid til å skaffe digitale mottakere. Dermed ble den økonomiske risikoen for de kommersielle kringkasterne noe redusert.

Dette førte til en viss økning av markedsandeler for de kommersielle aktørene mens de var alene på FM i en region. Etter at alle slukkingene nå er gjennomført, er markedsandelene i ferd med å fordeles slik som de var før FM-slukkingen. Les mer om resultatene av slukkeplanen i kapittel 6.

Radioskiftets Norgesturne
#Radiovogna

I oktober 2016 startet Digitalradio Norge Radioskiftets Norgesturne.

Hensikten var å komme tettere på befolkningen i de ulike slukkeregionene, tett opp mot og under selve slukketidspunktet for regionens FM-sendinger. Med lokal tilstedeværelse økte man dessuten tilgjengeligheten for lokale og regionale mediekanaler.

Radiovogna fungerte som lokalt informasjonskontor, pressesenter og arbeidssted for ansatte i Digitalradio Norge.

 

 

 

5. Utfordringer

Stort informasjonsbehov

Flere forhold har bidratt til et stort informasjonsbehov.

 

1. DAB litt annerledes

DAB er kringkasting som FM, men er allikevel litt annerledes. Mange lyttere har måtte bruke tid på å lære seg nye funksjoner, andre egenskaper og innarbeide nye vaner. For eksempel er det å bla i en digital kanalliste ikke som å søke etter kanaler på FM-skalaen.

 

2. Begrenset produktutvalg og krevende produkter for ettermontering

For mange lyttere ble ettermontert utstyr i bil som DAB-adaptere eller radioapparater med ny antenneinstallasjon løsningen for digitalradio i bilen. Helt frem mot 2015 var produktutvalget begrenset og til dels uferdig. I tillegg var god og korrekt antennemontering nødvendig for å sikre godt DAB-mottak. Informasjonsbehovet rundt adaptere og antennemontering var derfor ekstra stort.


3. Ulike sendernett og dekning

Det faktum at NRKs sendernett er delt inn i regioner har gitt ekstra utfordring for en del lyttere. Lyttere med bilradioer som har manglet eller ikke aktivert funksjon for automatisk frekvensskifte har mistet DAB-mottaket når de har beveget seg mellom to regioner eller i randsoner lyttet til feil region.

Samtidig har den ulike dekningen på NRKs nett og det kommersielle RIKS-nettet skapt misforståelser hos en del lyttere.

Bilbransjen

Radiolytting i bil utgjør en betydelig del av den totale radiolyttingen, og konvertering av radioene i bilparken var derfor tidlig et tema for kringkasterne.

Informasjonsaktiviteter overfor bilbransjen har derfor vært gjennomført siden 2008. Norsk bilbransje, både forhandlersiden og verkstedene, var allikevel avventende i forberedelsen til radioskiftet. Bilimportørenes Landsforening sendte i 2014 og 2015 henvendelser til Kulturdepartementet med anmodning om å utsette slukking av riksdekkende FM-sendinger til 2019.

Ved starten av 2017 hadde cirka 22 prosent av bilparken originalmonterte DAB-radioer – ytterligere cirka 10 prosent hadde ettermonterte løsninger. Stor grad av ettermontering er hovedforklaringen på at nesten 50 prosent av bilparken i løpet av 2017 hadde DAB. Les mer om utviklingen av DAB i bil i kapittel 6.

Det ble tidlig klart at radioskiftet ville bli en stor utfordring for bilbransjen. Gjennom Digitalradio Norge jobbet derfor kringkasterne aktivt for at aktørene i bransjen skulle ha oppdatert informasjon til enhver tid.

Derfor, samt for å bidra til tilgang på gode, rimelige produkter, ble en rekke tiltak gjennomført.

Tiltakene sikret samlet sett at alle norske bilister som ønsket det kunne oppgradere sin bilradio til DAB da riksdekkende FM-sendinger ble slukket. Universale adaptere laget for selvmontering var i salg over hele landet, og monteringstjenester fantes for de som ikke ville installere selv.

Gjennom Norsk BilradioPromotering ble dessuten mottaksegenskaper og brukervennlighet ivaretatt for de produktene som ble en del av prosjektet. Disse ble også de mest solgte biladapterene i 2017.

 

Miljøaspektet

Et omfattende teknologiskifte som digitalisering av radioen innebærer at store antall radioer enten må oppgraderes eller skiftes ut. Norge har et godt utbygget system for resirkulering av elektronisk avfall. Når apparatene leveres vil 90 prosent av bestanddelene bli gjenvunnet til nye materialer, mens ni prosent går til energigjenvinning. Det betyr at 99 prosent av produktene gjenvinnes.

Gamle radioer utgjør årlig et lite volum av alt innsamlet elektronisk og elektrisk avfall.

BUDSKAPENE

1) Ikke alle gamle radioer må skiftes ut. Mange kan brukes videre med et DAB-adapter.

2) Alle radioer som skal tas ut av bruk, skal resirkuleres.

Digitalradio Norge hadde tett dialog med returselskapene og elektronikkbransjen for å få ut budskapene til publikum, og for å kvalitetssikre informasjonen.

 

GAMLE RADIOER

Da FM-slukkingen startet i 2017 utløste det stor etterspørsel etter adaptere for oppgradering av både bil- og hjemmeradioer. I sistnevnte kategori ble det solgt vesentlig flere enheter enn antatt, og det ble klart at nordmenns glede over gamle radioklenodier var stor. I Radiovogna ble en Tandberg Huldra 10 fra 1967 vist frem med adapter påmontert. Mange av de som tok kontakt med Digitalradio Norge hadde spørsmål om nettopp bruk av adapter for oppgradering av gamle radioer.

Engasjement og kritikk

I et så stort teknologisk skifte, som berører og krever noe av alle radiolytterne er det naturlig med engasjement, utrykk for skepsis til endring og et kritisk blikk på prosjektet fra medier, organisasjoner og engasjerte enkeltmennesker.

Radio er dessuten svært viktig for befolkningen og har en sterk historisk og beredskapsmessig rolle.

For radiobransjen har det vært viktig med åpenhet og faktabasert informasjon rundt teknologiskiftet. Gjennom hele skiftet har bransjen jobbet for stor grad av tilgjengelighet og åpenhet.

 

Debattanter og kritikere

Den over 20 år lange overgangen til digital radio har vært gjennom en rekke politiske prosesser og offentlige debatter. Selv om Stortingsmeldingen i 2011 ble vedtatt av samtlige partier bortsett fra Fremskrittspartiet, var det helt frem til FM-slukkingen politiske diskusjoner om radioskiftet – den aller siste i Stortinget 6. desember 2016. Utenom det politiske miljøet kom de mest fremtredende kritikerne av radiodigitaliseringen, DAB og slukking av FM, fra aktører i IKT-bransjen og lokalradiobransjen. Kritikken har blitt uttrykt gjennom medieoppslag, høringsuttalelser og i form av klager til ESA. Kritikken bidro til usikkerhet blant lytterne om teknologiskiftet virkelig ville skje, og det kan ha ført til at de ventet med å skaffe seg en mottaker. Mot slutten av radioskiftet flyttet diskusjonene seg i større grad over i grupper av engasjerte enkeltpersoner på sosiale medier.

 

6. Resultater (så langt)

Radiobransjens ønske om at radioen også i fremtiden skal være relevant og sterk, er hovedgrunnen til digitaliseringen. Teknologiskiftet ble ikke gjennomført for å vinne lyttere på kort sikt, men for å ivareta radiolyttingen i det lange løp. Resultatene av radioskiftet kommer lengre frem i tid, men det er allikevel mulig å se noen hovedtrekk for slukkeåret 2017 og noen endringer i radiobruken.

 

Forventning om nedgang og endringer

Digitalradioundersøkelsen avdekket frem mot slukkingen at en del lyttere ville vente med å gå over til digital radio til FM faktisk slukket. Radiobransjen forventet derfor en nedgang i lyttertall i forbindelse med slukkingene. Samtidig regnet man med en vekst hos de nye kanalene på bekostning av de etablerte kanalene som hadde FM-distribusjon tidligere.

 

98% av lytterne er med videre:

Når fallet i daglig lytting er større enn nedgangen i ukentlig lytting skyldes det trolig at lytterne hører radio i færre situasjoner enn tidligere. Ikke alle har erstattet sine gamle radioapparater eller etablert nye digitale lyttervaner ennå.

 

I løpet av slukkeåret ble det solgt mer enn 2 millioner DAB-radioer

99% av landets husholdninger har tilgang til digital radio

 

Tilgangen på DAB har vokst jevnt og kraftig med mer enn en fire- dobling i løpet av de siste 6 årene siden Stortingsmeldingen i 2011

Tilgang på nytt innhold endrer radiovanene mest

Lytter til nye kanaler

Lyttingen er spredd på mange flere kanaler enn før, og de nye kanalene vokser på bekostning av de store. 34 prosent av all lytting i januar var på de nye kanalene, altså kanaler som hadde liten eller ingen distribusjon på FM.

Intensjonen med radioskiftet var nettopp å gi publikum mer innhold og flere valgmuligheter.  Mange kanaler vokser, men den totale daglige lyttingen har allikevel gått ned. Det er fortsatt mange som ikke har erstattet alle FM-radioene sine, det gjelder spesielt i de siste og mest folkerike slukkeregionene.

 

Et nytt radiolandskap

Det nasjonale markedet for radio har utvidet seg fra 5 til 31 kanaler på få år. Kanaler som NRK P1+, Radio Rock, P5 Hits, Radio Vinyl og Radio Topp 40 er blant nykommerne de siste årene som har hatt stor suksess blant lytterne.

I tillegg har overgangen til digital radio gitt større muligheter for å lage sesongkanaler. På eksisterende eller helt nye pop-up kanaler kan kringkasterne i perioder tilby målrettet innhold til ulike publikumsgrupper.

Hver jul de siste årene har P4 Gruppen latt P7 Klem bli til P7 Klem Julekanalen og utelukkende spilt julemusikk.

Julen 2017 lagde Bauer Media sin egen pop-up julekanal.

 

Markedsandeler

P4 og Radio Norges slukking to til tre måneder i etterkant av NRKs kanaler, i de mest folkerike regionene, gav de kommersielle aktørene en noe høyere markedsandel i 2017. I starten av 2018 ser forholdet mellom kringkasterne ut til å normalisere seg igjen.

 

Utvikling i slukkeregioner 

 Radiomarkedet normaliseres gradvis 

I regionene som slukket først har det nå gått 14 måneder etter at FM-sendingene forsvant. Tallene fra Digitalradioundersøkelsen viser at andelen husstander med DAB-radioer er størst i de regionene som har vært heldigital lengst.

 

 

Gjennom de siste 15 månedene har nordmenn skaffet seg til sammen 2,4 millioner DAB-radioer. Det tilsvarer i snitt mer enn en DAB-radio pr husstand. Av de 5,6 millioner radioene er 3,1 millioner i norske hjem, 1,6 millioner i biler og resten er typisk fritidsradioer i hytter, båter, etc.

 

De fleste av lytterne har valgt å erstatte FM med DAB, men det siste året ser vi også en viss vekst for radio via IP og digital-tv.

 

I uke 8 – 9 var det både vinterferie og OL. Historisk ser man et noe annerledes lyttermønster med høyere bruk av nettradio i slike perioder.

Halvparten av radiolytterne bruker DAB-radio hjemme i løpet av en radiodag, mens 43 prosent bruker DAB i bil. I tillegg kommer lyttingen via internett og digital-tv. Åtte prosent av radiolytterne hører på FM hjemme og 20 prosent på FM i bil. Bruk av FM innebærer enten lytting på lokalradio eller utenlandske kanaler.

Allikevel et stykke igjen

I Digitalradioundersøkelsen per februar 2018 oppgir nordmenn å ha 5,6 millioner DAB-radioer og 4,7 millioner rene FM-radioer. Disse radioene er i dag spredt omtrent likt i norske husstander. Sammenlignet med spredningen av rene FM-radioer i 2016 er det allikevel et stykke igjen til DAB oppnår tilsvarende spredning. Økt bruk av alternative digitale plattformer, som radio via internett og digital-tv, veier delvis opp for denne situasjonen.

Stabile annonseinntekter gjennom radioskiftet.


OMSETNING. DET NORSKE RADIOMARKEDET.

 

Kraftig vekst av biler med DAB

I februar 2018 hadde 54 prosent av den norske privatbilparken en DAB-mottaker. I løpet av en 15 måneders periode har nesten like mange bilister konvertert som antallet konverteringer til sammen i løpet av alle årene før FM-slukkingen. Majoriteten av konverteringene denne perioden har naturlig nok vært basert på ettermarkedsløsninger. Av nye privatbiler som selges i Norge er så å si 100 prosent levert med DAB-radio.

De daglige radiolytterne har i større grad skaffet DAB i bilen sammenlignet med befolkningen generelt. Av den samlede radiolyttingen i bil foregår omtrent to tredjedeler med DAB.

 

DAB-adaptere

Som det første landet i verden til å slukke nasjonale FM-sendinger er Norge også det største markedet for den nye produktgruppen DAB-adaptere. Det har medført en del «barnesykdommer» på produktsiden. Informasjonsbehovet om hvordan de monteres og brukes riktig har vært stort

Blant de som har DAB-adapter uttrykker 43 prosent at de er fornøyde eller meget fornøyde, 25 prosent er verken eller, mens 31 prosent er misfornøyd eller meget misfornøyd.

De fleste som eier DAB-adapter uttrykker at de er brukervennlige, men at de ikke nødvendigvis passer så fint inn i bilen. Det er omtrent like mange som mener at adapterne gir et godt mottak av radio som de som mener det motsatte. Det samme ser vi i forhold til påstanden om at adapterne er vanskelig å montere.

 

Bilister uten DAB

De som ennå ikke har DAB i bilen, men som daglig lyttet på nasjonal radio i bil før FM-slukkingen, forteller at de først og fremst, i mangel av de riksdekkende kanalene, lytter på lokalradio eller musikk via strømming eller CD. Noen lar det være stille, mens andre strømmer radio eller podkast via mobilen.

19 prosent går med planer om å oppgradere bilen

Av de som ikke har DAB i bilen er det 19 prosent som har planer om å kjøpe DAB til bilen. Dette er et litt høyere nivå sammenlignet med tidligere undersøkelser om DAB-kjøpsplaner generelt.

 

 

7. Radioskiftet fortsetter

 

Flere DAB-apparater

Som omtalt i kapittel seks viser lyttertallene og salgstallene at radiolytterne er lojale og følger med over på digitale plattformer. For at tiden de bruker på å lytte til radio igjen skal øke, trenger lytterne tid til å erstatte flere av radioene sine eller etablere andre vaner for å lytte til radio digitalt.

 

Tradisjonell kringkasting

Norge er verdens mest moderne radioland med heldigital distribusjon av nasjonale radiokanaler. FM er erstattet med flere digitale plattformer; DAB, IP/internett og digital-TV. Av disse er DAB den største plattformen og den med størst vekst de siste årene, på tross av at Norge kanskje har verdensrekord i internettilgang og utbredelse av mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner. Digitalradioundersøkelsen viser at de fleste lyttere foretrekker et tradisjonelt radioapparat.

 

Internetts inntreden i typiske radiosituasjoner

En raskere endring, og nye muligheter for økt bruk av radio via IP, kan derimot være på trappene i de mer typiske radiosituasjonene. Connected cars, biler med nettbaserte multimedia tilbud, og såkalte smart speakers, stemmestyrte høyttalere for hjemmet, åpner helt nye muligheter og potensielle utfordringer for radio.

Med digitale kringkastingsnett har Norge sikret at radio i fremtiden kan nå hele befolkningen med et norskspråklig tilbud, uten portvakter, betalingsmurer eller kapasitetsbegrensninger. På de nye IP-baserte tjenestene i bilen og hjemmet er dette ingen selvfølge. Aggregatorer er uunngåelig for å lage brukervennlige tjenester, men spørsmålet er hvem som skal ha disse rollene? Er det radiobransjen selv, eller tredjeparter, som TuneIn, Apple, Google, Facebook, etc? Fra digitaliseringen av andre mediekanaler har vi sett vi hvordan distribusjonen og kontroll i stor grad har havnet hos nettopp slike aktører.

 

Radioskiftet fortsetter 

Som første land i verden har Norge heldigitalisert nasjonal radio. Med en bred kanalflora og landsdekkende digital kringkasting, mener radiobransjen å være bedre rustet for konkurransen og utfordringene i årene som kommer.

 

 

Andre land følger etter.

-Graham Dixon, President, European Broadcasting Union.

Norge er langt fra alene om å satse på DAB og digital radio. I dag har cirka 470 millioner mennesker tilgang til DAB-sendinger i totalt 41 land, fordelt på 2252 ulike radiokanaler. Videre følger oppdaterte tall fra noen av de europeiske landene som har kommet langt i sin egen digitalisering av radio.

For mer informasjon, se WorldDABs nettside.